Thor André Walløe fra styret i NOFF med eksamensforestilling master fortelling i dag!

MASTERUTSTILLING FOR ESTETISKE FAG PÅ HIOA

Åpningsseremonien holdes 20. mai kl 16:00 på Kunst- og designhall HiOA, og er åpen for alle. Det vil bli taler, enkel servering og bobler i glasset. Eksamensforestillingen ”Backfish” av Thor-André Walløe vises kl 17:00.

Studenter ved studiets tre studieretninger presenterer sine arbeider gjennom ulike bidrag til utstillingen og forestillinger. Studiet vektlegger en samfunnsorientert tilnærming til det estetiske fagfeltet, hvor praktisk-estetisk arbeid, forskning, fornying, kritisk refleksjon og utvikling av estetisk praksis står i fokus. Utdannelsen kvalifiserer for undervisningsstillinger og veiledningsarbeid i utdanningsfeltet, formidlingsarbeid i kunst- og kulturinstutisjoner, forskning og utviklingsarbeid og annen virksomhet der det er behov for praktisk-estetisk og fagdidaktisk kunnskap på høyt nivå.

AVANTI 2015 viser et bredt spekter av arbeider, fra forestillinger, tradisjonelle håndverksteknikker og tegning til digitale uttrykk og installasjoner. Benytt gjerne taggen #avanti2015hioa ved omtale av arrangementet på sosiale medier.

Billettsalget til Fortellerfestivalen startet 12. mai!

Bestiller du billetter tidlig, får du rabatt.
Skal du gå på mer enn fire forestillinger, lønner det seg å kjøpe festivalpass.
Vær ute i tide – det er bare 50 festivalpass!

Fortellerfestivalen 2015 – The Norwegian Storyteller Festival

18.-21. juni er en stor begivenhet for fortellermiljøet i Norge.
Da smeller Fortellerfestivalen til med et stort program!

Festival betyr å få del i fortellinger fra allverdens kulturer – dessuten kurs og workshops, musikk, inspirasjon, hyggelige møter, diskusjoner, muligheter for å prøve seg, festivalbar og afterstory… og årsmøte for Norsk Fortellerforum. Sett kryss i kalenderen!

Også i år har festivalledelsen valgt å formulere et tema for festivalen. Årets tema er Sannhet:
Med SANNHET som tema for Fortellerfestivalen 2015, ønsker vi å utforske forholdet mellom sannhet og fortelling. For fortelling er fiksjon. Kan den samtidig være et sannhetsvitne? Sannheten finnes strengt tatt kun i øyeblikket. Sekundet etter begynner vi å fortelle om det som har skjedd. Og med fortellingen vrir vi på sannheten for å få den til å passe vårt formål, passe fortellingens egen form, eller passe lytterens øre.

Følg med på http://fortellerfestivalen.no!

Georgiana Keable tildelt Oslo bys kulturpris for sin innsats for fortellerkunsten i Oslo og Norge!

IMG_9710

Georgiana Keable er, som en av fem, tildelt Oslo bys kunstnerstipend for 2015.
Prisen ble overrakt på Oslo Rådhus i dag. Stor stas, med taler, lunsj, pianospill.
Gratulerer med prisen, Georgiana!

Referat fra fagkveld med Jon Sigve Skard

Narratologi og muntlig fortelling10847853_916658548366274_664618664759838588_n

10.ferbruar arrangerte NoFF en fagkveld med Jon Sigve Skard. Den fant sted på Høyskolen i Oslo og Akershus. Jon Sigve har skrevet master om narratologi i tilknytning til muntlig fortelling. I arbeidet med narratologi oppdaget han noen hemmeligheter som han kunne dra nytte av som forteller. I fagkvelden delte han noen av disse hemmelighetene med dem som hadde møtt opp gjennom innføring i noen grunnleggende narratologiske begreper og gjennom praktiske øvelser etterfulgt av refleksjon.

 

Innledning

Narratologi er læren om hvordan noe fortelles. Fokuset ligger på teksten. Jon Sigve fortalte at han tenkte på narratologi som det byggetekniske, som ingeniørens planer. Dette i motsetning til dramaturgi, for eksempel, som kan sammenlignes med arkitektens planer.

I narratologi tenker man seg at en fortelling består av to nivåer:

  • Historienivået: dette er kliss lik vår virkelighet. Tiden på historienivået går like fort som i verden vi lever i.
  • Diskursnivået: Som fortellere går vi inn på historienivået og plukker ut hendelser og personer som er relevante for fortellingen du skal fortelle. Fortelleren velger og plukker ut scener og karakterer fra historienivået og bruker dem til å lage diskursnivået. På diskursnivå ”prepareres” fortellingen.

Jon Sigve holdt fram at det hele tiden finnes er refleksjon mellom historienivået og diskursnivået. Det fortelleren har valgt ut å ta med på diskursnivået, reflekterer tilbake på historienivået og lar den som lytter/leser danne seg antakelser også om det som ikke fortelles.

 

Den praktiske delen av fagkvelden

Øvelse I

De oppmøtte på fagkvelden fikk utdelt en bunke med A4ark. På hvert av arkene var det en enkel strektegning (eks. en bil, en øks, tre hjerter, to mennesker som sto vendt mot hverandre, en mann med hendene i været, en gravstein, en flaske, en hånd som slo). Jon Sigve ba oss velge ut fem av bildene, legge disse i en bestemt rekkefølge og lage en fortelling med bildene som utgangspunkt. Vi fortalte fortellingene til hverandre.

 

Å la tiden fly

Å diskursnivået, hvor tiden ikke går parallelt med vår virkelighet, kan man på ulike måter formidle at tiden flyr. Jon Sigve nevnte eksempler på hvordan dette gjøres på film og i eventyr:

  • i filmen Rocky formidles det at han trente dag og natt gjennom rask klipping mellom ulike treningsøkter. Etter to minutter sitter seeren igjen med et inntrykk av at det har gått to måneder og at Rocky har trent dag og natt.
  • I eventyret ”Veslefrikk med fela” skrus tidshastigheten opp på diskursnivået ved at mye tid blir sammenfattet i en setning. ”Han gikk langt og lengre enn langt”.
  • I eventyret om Skippern og Gamle Erik finner vi et annet eksempel på det samme ”Slik for han i mange år og tjente gode penger.»

Øvelse II

Jon Sigve utfordret oss på å lage en tidsreise mellom bilde tre og bilde fire i fortellingen. Vi skulle akselerer tiden, dvs. la mye tid passere, mellom bilde tre og fire i fortellingene våre.

 

Å fortelle en karakter

Jon Sigve snakket så om hvordan la leseren/lytteren/publikum bli kjent med en karakter. Å pøse på med skildringer, er ikke nødvendigvis det beste. Et bedre alternativ er å vise hvem karakterene er gjennom handlinger karakteren utfører. Her er det altså snakke om ngen, men nå medden begynne meds fortellinger. Øvelsen bestod nå i å fortelle den samme fortellingen, men nå med et nytt bilde så være økonomisk. Dette lar i større grad den som lytter/leser selv fargelegge karakterene med utgangspunkt i det som fortelles. Jon Sigve nevnte eksempler på hvordan dette kan gjøres:

  • I ”Prinsessen som ingen kunne målbinde” svarer prinsessen på Askeladdens ”God dag”. ”God dag” sier hun, og vrir å seg. Den vridningen sier mye om hvem og hvordan hun er.
  • I Ronja Røverdotter velger Ronja å hoppe over kløfts som skiller borgen i to noe som innebærer at hun lar seg bli tatt til fange av Birks far. Denne handlingen forteller mye om Ronja.

Øvelse III

Vi ble bedt om å fortelle fortellingene våre på nytt, men å denne gangen beskrive en av karakterene gjennom en handling som denne utfører.

 

Å vri og vende på kronologien

På diskursnivå kan man som forteller velge å ikke la fortellingen utspille seg kronologisk. Dette kan gjøres gjennom blant annet frampek og tilbakeblikk.

Øvelse IV

Jon Sigve ba oss gå til en av de andres fortellinger som var synlige gjennom de fem bildene (A4 arkene) som lå i rekkefølge. Vi skulle så velge enten bilde 2, 3 eller 4 og legge dette først i rekken av bilder. Så gikk vi tilbake til våre egne fortellinger. Øvelsen bestod nå i å fortelle den samme fortellingen, men nå å la den begynne med i den scenen som nå var blitt bilde nummer 1. Utfordringen var å skape en overgang mellom det nye bilde 1 og det opprinnelige bilde 1.

 

Fagkvelden munnet ut i en lengre diskusjon som hadde sitt utgangspunkt i innføringen som Jon Sigve hadde gitt samt øvelsene han hadde latt oss arbeide med.

 

Forfattere som skriver om narratologi, anbefalt av Jon Sigve Skard:

  • Seymour Chatman
  • Roland Barthes
  • Gerad Genette

 

Referatet er skrevet av Aina Marie Svendsen.

Side 3 av 24123456789101112...20...Siste »
| admin | Til toppen av siden